Folkelig test av mat og drikke: Color Line Fantasy

På denne turen reiste Duoen litt på budsjett, da økonomien ikke var helt på topp men vi 
spanderte på oss lunsj og tidlig ombordstigning og det angrer vi ikke på . 

Nydelig lunsj på Oceanic à la Carte og perfekt å kommer inn som VIP for fruen som er litt luksusdyr 👸 (må ikke forveksles med jåleri, det finnes ikke 😂😂)

Mat:

May valgte fiskesuppe og Dag valgte pasta og det smakte godt der vi satt ved vinduet bakerst i båten 😀"husets hvitvin var perfekt til min mat og Dags øl var heller ikke feil.

Det eneste var at  da vi ba mer brød til middagen som de så hyggelig hadde tilbudt oss, møtte vi spørre en ekstra gang om mer smør...selv om det var tomt....underlig

Siden det følger med 2 alkoholenheter ble Duoen enige om at da tar vi litt ost og deler som avslutning og tar hvert vårt glass med rødvin 🍷...fra et folkelig synspunkt passet den ikke, så vi sa fra og fikk vel et litt rart svar "Nei, den er ikke veldig bra, men dere kunne kjøpt dere opp..??" Kanskje de skulle sagt det FØR de serverte den, vi forventer at de visste at den ikke var god til ost..

Hovedinntrykket var likevel bra.

Vi gir 👍👍👍👍👍👍👍 tomler av 10 mulige for dette.

Color Line Fantasy opplevelse

Aller først må jeg spørre: Har Color Line lagt merke til at barn tar med ballonger ut og mister de....med tanke på at det gis ut ballong-dyr og  mikroplast og havet....Eg bærre spør 😳

Bar og mojito samt fantastisk utsikt - det kan jo ikke bli feil: 

Foto: May Bøhren

Digg band😀 som skapt stemning de hadde plastisk trombone og kornett som hadde farger og var litt gøy å høre på  men  etter 3 låter så kunne de kanskje gått over til messing eller...plast lyder som plast.....

Cosmopolitian: nydelig jazzmusikk men litt uengasjerte musikere som spilte for mye på autopilot etter min oppfatning - jeg følte ikke at det kom fra hjertet desverre.

Show: generelt sett utrolig flott lys og effekt på begge showene. De er veldig severdige begge.

Imagine (Oslo-Kiel)
Fullt av godbiter og imponerende sang, vi koste oss hele tiden.

La Riviera (Kiel-Oslo) på vei hjem ble litt...hm..tamt i forhold, ikke like imponerende . Dersom vi bare skulle sett ett, hadde nok valget blitt Imagine.

Toalett Color Line: 

Do-lokkene må ned for å flushe (eller "dra ned" som vi kalte det) Det føles ganske uhygienisk, og i tillegg bråker de så mye når man slipper de ned at de fleste skvetter - hvorfor er det egentlig lokk på fellesdoene? Uten det så er de jo mindre å vaske også....

Konklusjonen må være: Fjern do-lokkene

Mer om do : 👂
Dørene på dodører bråker utrolig mye når man slipper de - og det gjør man jo hehe..

Vaske hendene på do må man gjøre kaldt vann - det forhindrer ikke smitte, man blir ikke ren av kaldt vann...Ballonger?- miljø...


MEN rent og pent er det på alle toalettene og det er det skikkelig 👍 opp for - det er det aller viktigste !

Bygge skap til hesteutstyr

Nå har jeg vært på Nordre Hauger stall en stund og kjøpt masse til hesten -men hvor skal jeg gjøre av det? Jeg satt i gang med å Google skap, men hva dukket opp...? Veldig lite, de fleste skapene var for grunne og for dyre, og for små. 

hm...her må det bygges et stallskap som har god plass. Det er det vel være lett å finne tegninger på , men nei, det fant jeg ikke - til nød noen garderobeskap, og det var ikke hva jeg trengte. Jeg snek meg  derfor rundt i stallen og fant litt ulike løsninger.  Ved å stjele litt ideer fra forskjellige skap, så endte jeg opp med følgende tegning​er: 

Foto: May Bøhren

Foto: May Bøhren

Det kalte jeg arbeidstegninger, men fikk raskt beskjed av min faste medhjelper at DET var det ikke - de kunne i beste fall kalles skisser..og hvorfor hadde jeg tegnet et skrått tak?..hvorpå jeg sa at det er det ikke, det ser bare slik ut...??!Jeg hadde likevel gjort såpass mye forarbeid at min gode mann syntes jeg fortjente litt hjelp - og dermed hadde prosjektlederen fått en selvstendig tenkende assistent på dette prosjektet :-) Dag Bøhren.


DAG 1:

Foto: May Bøhren

Vi jobbet 3 timer på fredag ettermiddag med å kjøpe inn materialer og sage, lime og skru:

Foto: May og Dag Bøhren

Ja, for det er viktig å ha på trelim før man skrur sammen elementene.

Vi var KJEMPESTOLTE da vi etter dag 1 hadde fått til dette:

Foto: Dag Bøhren

DAG 2:

 4 timer med usynlige detaljer. Pris hittil 7 timer 2 personer -14 timer og timepris for ufaglærte kr. 500.- kr 7.000,- + materialer kr. 2000,- erre billig, NEI ! erre gøy? JA!

Foto: Dag Bøhren

Tostrup uteservering (Dasslokket)

Juli 2018

Hvert år er Duoen på bytur første feriedag for å markere at det er...1. feriedag. Den dagen rusler vi rundt i byen og spiser og tar en øl etter innfallsmetoden - og i år 2018 var det jo et fantastisk vær og vi vandret fra St. Hanshaugen og til "dasslokket" som er et navn uteserveringen rett ved Stortinget ikke blir kvitt....uansett hvor mye det prøves. Duoen må alltid må ha en 0,6 liter pils her bare fordi de har det :-) så det ble bestilt og kom ganske raskt. Prisen som vanlig, nesten Kr.100,- 

Øllen kom og til vår store forskrekkelse kom de i PLASTglass!!!! Det har så ødeleggende effekt på vår opplevelse at det nesten ikke kan beskrives -så jeg uttrykte selvsagt min misnøye til kelneren, men han brydde seg ikke om det, svarte bare at de varte lenger....

Ikke nok med det...jeg trengte virkelig at noe av det som hadde kommet inn, kom ut igjen. Jeg lånte derfor toalettet som er under "lokket" og der var det vått i båsene ekkelt uansett, og med sandaler...jækk, manglet såpe og hadde en ikke akkurat frisk odør.....

Det er mer enn nok til at vi styrer unna dette stedet, men det blir selvsagt ikke lagt merke til...så et blir en sånn "det-er-bare-vi-som-vet-at-vi-ikke-kommer" demonstrasjon for det er nok av folk og turister som går dit uansett, dessverre.

Av ti mulige tommeltotter, får de derfor bare 👍👍👍og det er kun pga. beliggenhet.

Vårt råd: STYR UNNA, dersom dere går dit, si at dere ikke liker plastkrus, bemerk toalettstandarden. 

Hvorfor og hvordan tester Duoen mat&drikke?

Duoen består av to mennesker i sin beste alder, rett under 60 som er glad i mat og drikke vi liker å lese om andre sine opplevelser og tester som får gode tilbakemeldinger av terningkast eller liknende. Vi har endog prøvd endel at de anbefalte stedene, og forstår ikke alltid anmeldelsene...det kan godt være vår feil. 

Foto: Selfie

Vi synes at for vår del så blir mye av testene veldig tekniske - preget av kunnskap som veldig mange av oss ikke har. Rett og slett litt småsnobbete anmeldelser som vi ikke helt klarer å forholde oss til. Det er grunnen til at vi ønsker å legge ut vår mening om spisesteder. Hvordan er mat&drikke opplevelsen for oss, hvordan blir vi behandlet og tilbyr de en ok vin til maten selv om vi ikke vet så mye om druer. Vi ønsker heller ikke å fremstå som om vi kan mye om hverken mat eller vin, men er likevel opptatt av gode mastopplevelser. Duoen er opptatt av gode smaker, og har igrunn ganske høye krav og forventninger når vi kjøper mat ute, frua er nok verst... 

Vi tar også med både service vår allmenne oppfatning av stedet når vi avgir karakter, vi (eller frua) er opptatt av detaljer og forbedringspotensial, og som regel er det noe.
Alt er fra vårt folkelige og personlige synspunkt.

Vi velger å bruke tommel opp  👍som karakter. Vi starter i utgangspunktet med 10 tomler som best, og så trekker vi ned derfra....

Vi er ikke sponset av noen, så vi gjør det bare fordi vi har lyst. Dersom ingen leser det, blir det som en minnebok for oss selv.

Mat skal være kos og hygge, og når vi betaler andre for å lage og servere mat, da må man kunne forvente at de gjør jobben sin og serverer god mat.

Tips til deg som vil kjøpe hest for første gang

Foto: Dag Bøhren

Kjøp en hest som passer i størrelse og til ditt nivå – det er ikke alle som skal kjøpe en høyt utdannet dressurhest, husk at du skal kose deg også. Hester er dyr og ikke maskiner.

Du MÅ tørre å spørre om råd, gi aldri inntrykk av å kunne mer enn du kan – og lytt til erfarne hestefolk – ha respekt for kunnskap. 

Jeg har også et annet råd som har vært ekstra viktig for meg som har fått ei fjordingfrøken og det er at bli sjefen! 

Det gjelder all håndtering, fra leiing – jeg “øvde” på å gå på banen og forlangte at hun skulle følge meg i sirkler, volter serpentiner, stoppe når jeg vil osv. hun skulle gå inn boksen og vente til jeg hadde tatt av grima FØR hun gikk til maten osv. 

En fjording prøver å teste, man må selv være like sta(konsekvent) resultatet er at hun er like grei å håndtere nå som når vi overtok henne.

Hest koster alltid mer enn man tror, men er også mye hyggeligere og gøy og utfordrende og frustrerende enn man tror. Jeg har vært utrolig heldig og fått en fjording med hjerte av gull, snill, sta, ærlig og fantastisk, og unner alle andre så gode opplevelser som jeg har hatt hittil.  Jeg gleder jeg meg til fortsettelsen og enda bedre samspill og masse kos og hygge. 

Team Unik kaller vi oss – og det å ta godt vare på en hest, gjør man ikke alene. Nå står vi på stall Nordre Hauger og der er vi også omgitt av hyggelige og positive mennesker, noe som er superviktig for daglig trivsel.

Grønt kort. 
Selv om jeg nå  straks fyller 57 år så er jeg en mennesketype som aldri slutter å sette meg mål, og denne gangen bestemte jeg meg for at jeg vil bli kvalifisert og starte dressur i NM for fjordinger i 2019 – altså neste år. For å kunne det, må man ha endel andre ting på plass – og det første var å ta et teoretisk og praktisk kurs for å få grønt kort, noe man må ha for å kunne starte i konkurranser i dressur og andre grener. Dette kurset tok jeg i februar og gruet meg vanvittig til den praktiske testen, som består av en dressur del OG en sprang del. 

Som om ikke det var nok, så bestemte vi oss for å reise avgårde med Unik (som jeg bare har hatt siden september i fjor) og ta det praktiske MED henne…og vi hadde ikke hoppet sammen engang! 

Jeg prøvde å si til meg selv at vi fikk ta alt som trening, og dersom vi ikke besto, fikk vi ta det senere. Jeg mente jo ikke det, jeg ville klare det, men følte meg ikke klar og var like nervøs som om jeg jeg skulle på et dressurstevne .

I etterkant har jeg tenkt at "da har jeg jo kjent på en følelsen også"  – rart at man kan “miste følelsen i beina” av ren nervøsitet. Det at jeg besto og fikk grønt kort, gjør jo at mine mål videre også er oppnåelig. 

I 2018 skal jeg finne  4 hyggelige stevner å starte LC i, og i 2019 må jeg kvalifisere meg til en enkeltøvelse i NM for å være der og kjenne på følelsen.

Fra sprangdelen "Grønt kurs"

Foto: Dag Bøhren

Hjelp vi har kjøpt hest!

Foto: Dag Bøhren

Den første delen: å kjøpe hest, er jo egentlig den lette delen – å bli hesteeier er som å få en baby i familier som man ikke vet noe om. Tenk tanken om å bare plutselig få en nyfødt i armene uten at noen sier noe om hva de skal spise, hvor ofte, hva må man kjøpe og hvor ofte må de skiftes på, hvordan setter man på bleia og hvordan vet man om barnet er for kaldt, varmt, stresset ,sint , trøtt… det er DA man trenger folk rundt seg som tåler alle rare spørsmål og det fikk jeg. Jeg var så superheldig at jeg fikk mine første måneder på stall Aaraas hvor Elizabeth og Harald, Synnøve , Jenny og Camilla fikk de underligste spørsmål – åh… så utrolige tålmodige de svarte – jeg hadde ikke klart meg uten all hjelpen. Det sier noe om hvor lite jeg kunne, da jeg ved et tilfelle la dekkenet bak frem på en av hesten jeg skulle slippe ut….en noe oppgitt eier informerte meg …og man kan si jeg ble “litt flau” Heldigvis hadde jeg vært helt tydelig fra første start om at jeg var helt hesteukyndig og alle kommentarer, informasjon, korrigeringer ville bli tatt imot med takk. 

Det å anskaffe en hest påvirker hele familien, men nå har jeg verdens  beste mann som liker dyr generelt og har blitt veldig glad i Unik. De dagene vi har det travelt (og ellers også) blir han med og møkker. Han utøver også en av sine andre hobbyer – fotografering og filming sammen med oss. Dag er også sjåfør og hestepasser og fotograf når vi er på tur. Han er en type menneske som går “all inn” med masse rolig og positiv energi -og er utrolig viktig i denne settingen. Resten av familien ser litt mindre til oss, men jeg deler hestegleden med Dag sin datter – så hun synes det er helt topp. Barnebarn vil jo også kunne ha gleden av Unik etterhvert, men nå er de litt små.

Endelig egen hest: 

også publisert i "Dressur så klart"

Foto: Selfie

Jeg har drømt om hest siden jeg var tenåring, men da flyttet jeg til byen og så ikke for meg at det var mulig å drive med hest der. Av en eller annen grunn så trodde jeg at det kun var jålete miljøer – så isteden for egen hest, ble det ikke hest i det hele tatt. 

Jeg startet å ri i 1972 som 11 åring på Nesodden rideklubb hvor Marianne Heltzen var en av ridelærerne. Der var det relative kummerlige forhold. Kun utebane og en gammel buss å være i, men fine turområder var det – slik jeg husker det. Der var jeg med i noen få klubbmesterskap, uten at jeg presterte på noe særlig nivå. Skolehestene på den tiden var jo også noe for seg selv, og fjordingen Rie var ei sta frøken som visste å få viljen sin når hun hadde med uerfarne stellere å gjøre. Så det var starten…..

Jjeg tok en liten pause på 35 år før jeg fant Alna ridesenter og begynte med timer hos Lene Kragh og Wenche Johannesen. På Alna er de glad i fjordinger og jeg fikk også sansen for de gule. De passer meg godt da jeg selv ikke er så høy og heller ikke har så lange ben. Jeg ser på meg litt som en fjording :-) Etter 5 år på Alna kom jeg til et punkt hvor jeg begynte å få lyst til å “ha egen hest” og snuste lenge på foreryttermuligheter…men det er nå sånn da at i 90 % av de som ønsker seg forryttere, vil ha forryttere til turridning – og jeg liker meg best på bane :-)

For meg så var det et stort steg å kjøpe egen hest, men jeg kom til en konklusjon om at det må bli “nå eller aldri” så ble det NÅ og DET angrer jeg ikke på, selv om det ikke bare har vært en “dans på roser” hele veien. Først måtte jeg ha med meg en hestkyndig person til for å kjøpe hest, så jeg var så heldig at Marianne Wiker ble med. Det var ikke bare enkelt å finne det jeg ønsket meg: En trygg, snill, høflig hest med fremdrift.Som Marianne kom frem til at fjording – det er det rette, så da ble det fjording jeg lette etter. Jeg tenkte at en fjording på 10-12 år var riktig, men så fant jeg annonsen på Unik, en ung fjording med de egenskapene jeg ønsket meg og hadde fått en god grunnutdannelse hos Beate Letrud på idylliske Fåvang. Jeg hilste på henne og Beate et par ganger og deretter ble vi enige om at Unik og jeg skulle få en fremtid sammen. Det var også morsomt at når vi skrev under papirene, spurte Beate om jeg skulle ha en medeier, og plutselig ble min mann Dag også hesteeier.

Som han sier selv så eier han bakparten og hva kommer der? 

Unik er jo innkjørt så vi tenker tanken om at Dag og Unik skal bli kjørepartnere etterhvert, men vi rekker ikke alt med på en gang.

😵   😵   😵   😵  😵  😵   😵   😵   😵
Jeg må virkelig be om unnskyldning, men jeg MÅ bare omorganisere bloggen slik at det blir lettere senere. Bloggen er foreløbig under utarbeidelse så dersom noen av dere tilfeldigvis skulle funnet på å vært innom her før, og ser de samme innleggene et annet sted så er det bare akkurat nå - nybegynnerfeil , rett og slett.. litt kaotisk start og tekniske problemer og brukt mye tid for å finne ønsket utseende har gjort at det nok har vært et noe forvirrende førsteinntrykk. 

Det vil kanskje fremdeles skje rare ting her....men forhåpentlig mest i tekst.